Vannområdeforvaltning

Vannområde Nordreisa - Kvænangen består av kommunene Nordreisa, Kvænangen og en liten del av Kåfjord kommune i sør, se kart. Vannområdet har et samlet areal på 6017.48 km2.
Det er flere anadrome vassdrag i vannområdet. Reisavassdraget er det største, med status som nasjonalt laksevassdrag. Reisafjorden utenfor utløpet av Reisaelva har status som nasjonal laksefjord.

Hvordan er miljøtilstand på vannet?
Det er registrert totalt 220 vannforekomster i vannområdet som består av:
•    146 elver og bekkefelt
•    51 innsjøer
•    16 kystvann
•    7 grunnvannsforekomster

Vannforekomstenes økologiske tilstand ifølge vannportalen er klassifisert til:
•    54,5 % som «svært god» økologisk tilstand
•    35,4 % som «god» økologisk tilstand
•    9 % er klassifisert som «moderat» økologisk tilstand eller dårligere

Påvirkninger på vannkvaliteten
Den klart største påvirkningen i vannområdet er endringer i elv og innsjøer som skyldes vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes flomvern og fiskeri- og akvakultur.

Tiltak
Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033. 
Det er foreslått eller planlagt mange tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er:
•    Biotoptiltak/restaurering i Moskoelva, Jernelva, Kildalselva og Slettset bekkefelt - Nordreisa kommune

•    Undersøkelser av påvirkning fra jordbruk i Joselva - Nordreisa kommune

 

Vannområdet Lyngen - Skjervøy består av kommunene Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og deler av Balsfjord og Nordreisa kommuner, se kart. Vannområdet har et samlet areal på 5276.81 km2. 
Det er flere anadrome vassdrag i vannområdet med Skibotnvassdraget som det største.
 

Hvordan er miljøtilstand på vannet?
Det er registrert totalt 220 vannforekomster i vannområdet som består av:
•    157 elver og bekkefelt
•    36 innsjøer
•    17 kystvann
•    10 grunnvannsforekomster

Vannforekomstenes økologiske tilstand ifølge vannportalen er klassifisert til:
•    51,2 % som «svært god» økologisk tilstand
•    33,1 % som «god» økologisk tilstand
•    15 % er klassifisert som «moderat» økologisk tilstand eller dårligere 

Påvirkninger på vannkvaliteten
Den klart største påvirkningen i dette vannområdet er endringer i elv og innsjøer som skyldes vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes introduserte arter (Gyrodactylus salaris) og fiskeri- og akvakultur. 

Tiltak
Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033. 

Det er foreslått eller planlagt mange tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er:
•    Biotoptiltak/restaurering i Manndalselva - Kåfjord kommune

•    Undersøkelse av siktedyp i Vatnvatnet - Kåfjord kommune

•    Biotoptiltak/restaurering i Kitdalselva - Storfjord kommune

•    Forbedring av kunnskapsgrunnlaget for utslipp av avløp (Balsfjordelva nedre), diffus avrenning (Signaldalselva) og punktutslipp fra søppelfyllinger (Skibotnelva nedre) -Storfjord kommune
 

Vannområdet Balsfjord-Karlsøy består av kommunene Karlsøy, Tromsø, Balsfjord og deler av Storfjord og Lyngen kommuner. Vannområdet har et samlet areal på 9454.51km km2. 

Hvordan er miljøtilstand på vannet?
Det er registrert totalt 290 vannforekomster i vannområdet som består av:
•    172 elver og bekkefelt
•    35 innsjøer
•    68 kystvann
•    15 grunnvannsforekomster
Vannforekomstenes økologiske tilstand er ifølge vannportalen klassifisert til: 
•    34 % som «svært god» økologisk tilstand
•    59 % som «god» økologisk tilstand
•    6,9 % er klassifisert som «moderat» økologisk tilstand eller dårligere

Påvirkninger på vannkvaliteten
De største påvirkere i dette vannområdet er urbanisering, kysttransport, og endringer i elv og innsjøer som skyldes uttak av drikkevann eller vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes fiskeri- og akvakultur og øvrig industri.
Tiltak
Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033.

Det er foreslått eller planlagt mange tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er: 
•    Gjennomføring av tilsyn av spredt avløp med utslipp til Nordkjodelva, Josefvatnet, Sagelvvatnet, Tømmerelva, Sagelva og Lakselva øvre - Balsfjord kommune

•    Tiltak for å redusere næringssaltavrenning fra jordbruk samt rådgiving om klima- og miljøvennlige driftsmåter ved Kjoselva - Balsfjord kommune

•    Tiltak i forurenset grunn – punktutslipp fra søppelfylling Kjoselva - Balsfjord kommune

•    Opprettelse av kantsoner Furumoelv og Trollelv til Josefvatn- Balsfjord kommune

•    Tiltak eksisterende avløpsrenseanlegg, Tromsøysundet-nord - Tromsø kommune

•    Forbedring av kunnskapsgrunnlaget for å finne tilstand i Tønsvikelva- Tromsø kommune
 

Troms fylkeskommune er ansvarlig for å utarbeide seksårige regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende regionale tiltaksprogram i samarbeid med berørte statlige organer og kommuner. Aktuell planperiode er 2022-2027. 

•    Regional vannforvaltningsplan - fastsetter miljømålene og tidsfristen for miljømåloppnåelse for hver enkelt bekk, elv, innsjø og fjord.

•    Tiltaksprogram - oppsummerer alle relevante tiltak som skal til for å nå miljømålene.

Her finner du planen og tiltaksprogrammet: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram for Troms og Finnmark vannregion 2022 - 2027 (vannportalen.no)

Det er også utarbeidet et Hovedutfordringsdokument for hvert vannområde. Disse er under revidering under høst/vinter 2024, og legges ut på vannportalen, se lenk nede, under respektive vannområde når disse er ferdig.
 

Vannområdene er kommunens viktigste arena for å delta i det lokale og regionale vannforvaltningsarbeidet.

Kommunen har makt og ansvar til å bestemme når det gjelder blant annet:
•    Arealplanlegging – sette restriksjoner på arealbruk med hensyn til vassdragenes bruks- og verneverdier
•    Klimatilpasning – finne helhetlige løsninger som tar hensyn til vannmiljø og klima 
•    Drikkevann – tiltak for å beskytte drikkevannskilder og etablere hensynssoner
•    Avløp – kartlegge og utbedre utslipp som ikke oppfyller forurensningsforskriftens rensekrav. Kommunen er forurensningsmyndighet
•    Landbruksforvaltning – stille krav til gjennomføring av tiltak der det er nødvendig for å nå miljømålene 
•    Badeplasser – føringer for Normer for friluftsbad 

De andre tiltakene innenfor de andre områdene, er det andre myndigheter som skal følge opp:

• Fylkeskommunen
• Statsforvalteren
• Miljødirektoratet
• NVE
• Fiskeridirektoratet
• Mattilsynet
   

Vannområdekoordinator er en interkommunal felles ressurs og kompetanse for medlemskommunene i vannområdene, som skal bistå kommunene med deres ansvar og oppgaver med bl.a.: planlegging av tiltak, følge opp bestillinger fra vannregionmyndigheten og skape lokal medvirkning.
Vannområdenes felles koordinator er Anna Axiotou.