BPA er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere tjenester for personlig assistanse på. Helsetjenester inngår ikke i BPA-ordningen. 

Målet med BPA er å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får styrket sine muligheter til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. En BPA-ordning gir deg større frihet til å organisere tjenestene du mottar. Du (eller noen som står deg nær) er arbeidsleder, og du styrer ordningen selv.

Mer informasjon om BPA finnes hos Helsedirektoratet eller Helsenorge.no.

Hvordan fungerer en BPA-ordning?

I en BPA ordning må det være en arbeidsleder som har det daglige lederansvaret. Denne rollen skal i hovedsak ivaretas av brukeren selv. Hvis brukeren ikke kan ha denne rollen, kan den ivaretas gjennom noen som kjenner brukeren godt. Dette kalles en medarbeidsleder. 

Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, kan du innenfor den tiden du er innvilget hjelp, i prinsippet styre:

  • hvem du vil ha som assistent
  • hva assistentene skal gjøre 
  • hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse

Det finnes imidlertid begrensninger på disse punktene.

Hvem har rett på BPA?

Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand og opplæring og støttekontakt som BPA hvis du

  • er under 67 år, og
  • har et langvarig behov for tjenester (ut over 2 år), og
  • har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.

Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uka, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.

Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).

Du har ikke rett til BPA når hjelpen du får krever at det er flere enn én tjenesteyter til stede, eller hvis du har behov for tjenester om natten. Unntaket er hvis du har behov for dette hele tiden.

Hvilke tjenester kan organiseres som BPA?

Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet bistand, kan organiseres som BPA. Det samme kan nødvendig praktisk hjelp til rengjøring, praktiske gjøremål i hjemmet og andre husholdsoppgaver.

BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet, som for eksempel støttekontakt kan også organiseres som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Kommunen kan likevel legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen, hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.

Hvis du trenger hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av funksjonshemning, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.

Hvordan løser kommunen det, om jeg trenger flere enn én tjenesteyter eller nattjenester?

Hvis du trenger tjenester som krever flere enn én hjelper til stede eller tjenester på natten, har du ikke rett på BPA. Men hvis du har et behov for dette kontinuerlig, det vil si hele tiden, så kan du likevel ha rett til å få organisert disse tjenestene som BPA.

Hvis du kun punktvis trenger to tjenesteytere eller tjenester på natten, vil de timene du har dette behovet holdes utenfor når kommunen beregner om du har rett på BPA.

Kommunen kan likevel velge å inkludere disse timene i en BPA-ordning hvis det er hensiktsmessig, eller vi kan velge tilby deg andre helse- og omsorgstjenester.

Hva betyr det å være arbeidsleder?

Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen. Dette kan for noen oppleves som litt krevende, men du vil få god veiledning og opplæring av den du velger som arbeidsgiver/leverandør.

Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:

  • definere dine egne behov
  • rekruttere, ansette og lære opp assistenter
  • utøve daglig ledelse overfor assistentene
  • sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
  • ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
  • kontrollere timelister, disponere og beregne lønnsmidler/timebruk og driftsmidler
  • lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
  • håndtere egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
  • håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
  • skaffe vikarer
  • delta på kurs i arbeidsledelse

Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Å være arbeidsleder eller medarbeidsleder er en ubetalt rolle.

Hvis jeg ikke kan være arbeidsleder, hvem kan da være medarbeidsleder?

Hvis du ikke kan være arbeidsleder eller trenger hjelp til dette, kan en annen person få denne rollen. Det bør være noen som står deg nær og som kjenner deg og dine behov. Dette for å sikre at du får være med å bestemme hvordan tjenesten skal være (brukerstyring), samtidig som at ordningen blir driftet godt. For barn under 18 år vil en av foreldrene typisk være arbeidsleder.

Hvis du trenger hjelp til den praktiske delen av arbeidsledelsen, er det noen leverandører som også tilbyr denne hjelpen. For at kommunen skal godta en slik løsning, må vi være sikre på at brukerstyringen din blir godt nok ivaretatt.

Får jeg opplæring i rollen som arbeidsleder?

Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er arbeidsgiveren i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.

Hva gjør arbeidsgiver/leverandør i en BPA-ordning?

En BPA-ordning må også ha en arbeidsgiver. Vi bruker ofte begrepet leverandør og arbeidsgiver om hverandre, men de betyr i denne sammenhengen det samme.

Arbeidsgiveren skal ha det overordnede arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det betyr blant annet at det er de som ansetter og eventuelt sier opp eller avskjediger assistenter, har ansvar for at arbeidsmiljøloven følges og betaler ut lønn til assistentene.

De har også ansvar for at du får den opplæringen og veiledningen du trenger for å være arbeidsleder. Arbeidsgiver har også ansvar for å tilby kurs og opplæring til assistentene dine.

Hva skjer om jeg får vedtak om BPA?

Når du har fått et vedtak om BPA, så må du velge hvilken leverandør du ønsker å bruke til å være arbeidsgiver i BPA-ordningen din. Når du har bestemt deg for hvilken leverandør du ønsker, gi beskjed til helse- og omsorgssektoren. 

Vi sender en bekreftelse til leverandøren du har valgt om at du har fått vedtak om BPA. For å inngå avtale med leverandøren, bruker vi to kontrakter. Én kontrakt signeres av kommunen og leverandøren du velger. Den andre kontrakten skal signeres av deg og din leverandør.

Du vil få en kontrakt i posten som du og leverandøren skal signere. Du vil få mer informasjon om hvordan vi skal inngå avtalen.  

Når avtalene er signert av alle partene må du, sammen med leverandøren din, finne assistenter til deg. 

Hvordan velger jeg arbeidsgiver/leverandør?

Kommunen kan være arbeidsgiver for ordningen din. Kommunen har også avtale med 11 ulike private leverandører. Det er i utgangspunktet kommunen som bestemmer om du kan velge mellom de private leverandørene, eller om du må ha kommunen som arbeidsgiver. 

Hvis du skal ha en privat leverandør, må du selv finne ut hvilken av leverandørene som passer best for deg. Kommunen kan dessverre ikke hjelpe deg med å velge. Du finner mer informasjon om leverandørene nederst på denne siden. 

Når starter BPA-ordningen opp?

Det er opp til deg og leverandøren du velger å få satt i gang BPA-ordningen din. Leverandøren du velger, skal sørge for at du får tilstrekkelig opplæring til å være arbeidsleder. Deretter må du skaffe assistenter som kan jobbe i ordningen din. Når den første assistenten du har ansatt begynner å jobbe for deg, og skriver timer, starter BPA-ordningen. Det vil si at du ikke kan spare opp timer før den første assistenten har begynt å jobbe. Du kan for eksempel ikke spare opp timer fra du har fått vedtaket, for å bruke de når du senere har ansatt assistenter.  

Hvem kan jeg ansette som assistenter?

Du kan i utgangspunktet bestemme hvem du ønsker å ansette som assistent, men hvis du og arbeidsgiver er uenig, har arbeidsgiver det siste ordet. Du kan i utgangspunktet ikke ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Grunnen til dette er at det fort kan oppstå uheldige interessekonflikter når du skal være leder for noen som du har et nært forhold til.

Det er kommunen som bestemmer om du kan ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Du kan ikke klage på en slik avgjørelse.

Hvis du ikke får tak i vikarer kan du bruke nærstående som tilkallingsassistent i enkelttilfeller, etter avtale med kommunen.

Hvordan kan jeg disponere timene mine?

Innenfor rammen av det vedtaket du har fått, kan du fritt disponere timene dine som du ønsker, så lenge arbeidet faller inn under begrepene personlig assistanse (og avlastning for de under 18 år). Du kan for eksempel ikke bruke timene til vedlikehold og oppussing av bolig (maling, boning med med) eller lignende ikke-hverdagslige oppgaver som kan kjøpes som tjenester på det private marked.  

Kommunen kan i noen tilfeller stille vilkår til hvordan en andel av timene skal brukes, jamfør den ulovfestede vilkårslæren.  

Du kan også bestemme når assistentene skal jobbe. Men du må holde deg innenfor reglene som gjelder i arbeidslivet, som blant annet arbeidstidsbestemmelsene som står i arbeidsmiljøloven. 

Du bør lage en arbeidsplan, sånn at assistentene dine har en forutsigbar arbeidstid. Du kan ikke sette assistentene dine til å gjøre oppgaver som kan være skadelig for assistentene, eller som er i strid med arbeidsmiljøloven. 

Hvis du har timer til overs ved årets slutt, ber kommunen om at du tar kontakt med din BPA-leverandør. Det er de som er ansvarlig for å levere BPA-tjenestene til deg. Leverandørene leverer regnskap til kommunen for hvert enkelt år. Eventuelt ubrukte timer ved årsslutt kan i utgangspunktet ikke overføres til neste år.  

Kan jeg få dekket utgifter til BPA-ordningen min?

Du har kun rett til å få dekket utgiften til kjøpet av BPA-tjenester fra leverandøren.  

Det vil for eksempel si at du ikke får dekket utgifter til feriereiser fra kommunen. Det må dekkes av leverandør og/eller deg selv.  

Du får heller ikke dekket lønn eller godtgjørelse til arbeidslederrollen. Det er arbeidsgiveren i ordningen din som skal dekke utgiftene til drift av ordningen. 

Hva koster det å ha BPA?

Det koster det samme å ha BPA som om du hadde hatt vedtak om praktisk hjelp i hjemmet. Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.

Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen og vaske gulv, og lignende oppgaver.

Hvor mye egenandel du må betale, kommer an på hvor mange timer du har fått innvilget til disse oppgavene og dine inntekter. Det vil stå i BPA-vedtaket ditt hvor mange timer det kreves egenandel for. Kommunen fakturer egenandelen etterskuddsvis hver måned. 

Assistenten min er syk, hva gjør jeg?

Du har ansvar for å skaffe deg nok vikarer selv. Din leverandør skal gi nødvendig hjelp til å rekruttere vikarer ved fravær.

Kan jeg ta med meg assistentene på reise?

Du vil ikke få innvilget ekstra timer til å dra på ferie eller reiser. Men du har mulighet til å disponere timene dine sånn at du kan reise bort.  

Du må alltid avklare med arbeidsgiveren for ordningen din, om det er greit at du tar med assistentene på reise. Assistentene velger selv om de vil være med på reise. 

Kommunen kan ikke stilles til ansvar for eventuelle skader som du eller assistentene dine måtte bli utsatt for på reisen. Vi anbefaler på det sterkeste at du tegner egen reiseforsikring, og har med Europeisk helsetrygdkort hvis du skal reise innenfor EØS. 

Kommunen har ikke ansvar for å levere BPA-tjenester i utlandet. Utenlandsreiser gjøres på ditt eget ansvar.  

Hvis du jevnlig oppholder deg i en annen kommune, vil vi ha beskjed om dette, sånn at vi kan inngå en avtale med den kommunen om hvem som skal betale for BPA-ordningen din. 

Jeg skal på institusjon eller jeg har blitt akuttinnlagt på sykehus, hva må jeg gjøre da?

Du må varsle kommunen og leverandøren din senest tre uker før et planlagt heldøgns opphold i institusjon (innleggelse). Hvis du blir akuttinnlagt, må du varsle så raskt som mulig. Kommunen skal avklare behovet for ledsager, og eventuelt signere avtale for ledsager under oppholdet.  

I utgangspunktet skal du få all hjelpen du trenger av personalet i institusjonen.  

Jeg ønsker å avslutte BPA-ordningen min, eller skal flytte ut av kommunen. Hva gjør jeg?

Du må varsle både helse- og omsorgsavdelingen og leverandøren din om at du ønsker å avslutte BPA-ordningen din. Hvis du fortsatt skal bo i kommunen, må helse- og omsorg, sammen med deg, vurdere hvilke tjenester du skal ha i stedet for.

Hvis du skal flytte ut av kommunen, må du søke om tjenester i den kommunen du skal flytte til. Helse- og omsorgsavdelingen kan hjelpe deg med dette, hvis du ønsker det. Husk å si i fra i god tid og senest innen tre måneder før du skal flytte.

Slik søker du

Hvis du ønsker å søke om å få tjenester organisert som BPA, må du levere en søknad til helse- og omsorgsavdelingen.
Her finner du søknadsskjema og mer informasjon om behandling av søknader.

Jeg har fortsatt spørsmål om BPA. Hvem kan jeg snakke med?

Hvis du fortsatt lurer på noe om BPA ta kontakt med helse- og omsorgsavdelingen.

Hvis du trenger veiledning eller har spørsmål om din eksisterende BPA-ordning, kan du også kontakte leverandøren din.