Navn som Cárajávri, Havnnes og Lintuvaara forteller at møtet mellom samisk, norsk og kvensk kultur har satt spor etter seg. Områdene ble tidlig brukt av samene, både til tradisjonell reindrift og av sjøsamer til fjordfiske. I dagens Nordreisa drives det aktiv reindrift i alle deler av kommunen, med viktige sommer- og høstbeiter ved kysten og i dalene og vinterbeiter i indre strøk.

Kvenene er mennesker med østersjøfinsk språk- og kulturbakgrunn, som har kommet til Norge før 1945, og deres etterkommere. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter, og kvensk er anerkjent som eget språk. I Nordreisa slo flertallet av kvenene seg ned i Reisadalen der de gjorde seg nytte av naturressursene i et landskap som liknet områdene de kom fra. Her var skogsdrift, tjærebrenning, utmarksslåtter, laksefiske og jakt viktige aktiviteter for livets opphold. Kvenene tok også med seg badstukulturen.

Nordmenn kom sjøveien nordover for å drive jordbruk, fiske og handel, i hovedsak langs fjordene og i de åpne, flatere områdene i dalene. Havnnes handelssted var tidlig et viktig sete for hele regionen. Høsten 1944 brente tyskerne hele Finnmark og Nord-Troms etter at befolkningen i områdene var tvangsevakuert. I Nordreisa ble 70 – 80 % av bebyggelsen brent ned. Blant de få bygningene som ble spart var Havnnes handelssted, som er fredede bygg, samt den vakre Nordreisa kirke fra 1856.

Nord-Troms Museum er et økomuseum med museumsenheter i alle de seks Nord-Troms kommunene. I Nordreisa inngår Tørfosstunet, en gammel kvengård, i museets anlegg. Les også på Kvenkultursenterets side.

Vi har et bredt spekter av lag og foreninger. Vi har også mange aktive grendeutvalg, både i boligfeltene i sentrumsområdene og i de enkelte bygdene.

I Halti-bygget finner du bibliotek, turistinformasjon, elektronisk klasserom, Nordreisa kino og Halti kulturscene.