Samtidig som vi feirer at vi endelig kan møtes igjen for å markere kvenfolkets dag, så er millioner at mennesker på flukt fra krigen i Ukraina. Våre forfedre har kjent det på kroppen og vet så inderlig godt. Vi snakker ofte stolt om tre stammers møte.

Vår region har en forhistorie der den ene stammen – kvenene – flyktet fra en krig med Russland under Den store nordiske krigen på begynnelsen av 1700-tallet. Den store innvandringen av kvener startet etter den store nordiske krigen (1700-1720) som tappet store deler av befolkningen i Nord-Sverige og Finland. Andre årsaker til at folk utvandret var sterk befolkningsvekst og en rekke uår med feilslåtte avlinger som tvang folk til å flytte.

De som nå flykter fra Ukrania skal vi ta imot så godt som vi kan. Våre forfedre har selv vært flyktninger. Vi hjelper folk i nød. Der det er hjerterom er det husrom.

Mange av oss i Nordreisa har røtter til kvensk språk og kultur. Vi er et produkt av tre stammers møte, kvener, samer og nordmenn. For noen er dette velkjent, mens det for andre er en historie som fortsatt er ukjent.

I dag feirer vi kvendagen, vi feirer mangfoldet og felles kulturarv. Kvensk språk og kultur er i ferd med å løftes frem i lyset og får en naturlig plass i samfunnet vårt.

Vi bor midt i en veldig spennende region med en mangfoldig kultur der kvensk språk og kultur er en naturlig del. Det bør vi alle bli mer bevisste om og stolte av. Det kan faktisk være en viktig ressurs for hele samfunnet. En sterk identitet fremmer selvtillit og skaperkraft. En god framtid i regionen bygger vi på vår felles historie og at vi tar alle ressurser i bruk.

Kvenene er anerkjent som en nasjonal minoritet, men det er en likevel få som har kjennskap til kvensk kultur, språk og historie. Det har vært en kultur som har vært usynlig og stigmatisert og satt under hardt fornorskningstrykk gjennom 100 år. På 70-tallet endret synet seg på minoritetskulturer både nasjonalt og internasjonalt, noe som bidro til en sterkere bevissthet om samisk og kvensk språk og kultur i Nord-Norge. Det er likevel et språk og en kultur under sterkt press som mange steder er i ferd med å dø ut.

Fortsatt på 50-tallet fantes det vitale kvenske språkmiljøer i Troms og Finnmark. Men fornorskningspolitikken som ble ført mot kvenene helt frem til 1970-tallet var svært hard. I dag er det svært få morsmålsbrukere igjen.

Jeg er stolt for at vi har institusjoner som Halti Kvenkultursenteret, Nordreisa bibliotek, Nord-Troms museum og flere som daglig bidrar til en sterkere bevissthet om samisk og kvensk språk og kultur. Og så har vi Kvääniteatteri under etablering, vårt egne kvenske teater.

Som er resultat av tre stammers møte, hvis man kan si det slik, så er det viktig for meg å bli kjent med våre forfedres kultur og historie, og at dette blir videreformidlet til våre barn og besøkende.

Identiteten vår er blitt formet av kulturmangfoldet som har smeltet sammen i løpet av mange generasjoner av kvener, samer og nordmenn. Det er helt unikt for regionen og det skal vi være stolte av. Og det er plass til flere! Vi vil ta imot flyktningene fra Ukrania med åpne armer.

Gratulerer med dagen. Hyvvää kväänikansan päivää!

 

Ordfører Hilde Nyvoll