Barnas representant i plansaker 2019-2023 |
|
Alle kommuner skal ha en ordning slik at barn og unge ivaretas særskilt i alle plansaker for å synliggjøre deres interesser.
Funksjonen som barnerepresentant er hjemlet Plan- og bygningslova si § 3-3:
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unge sine interesser i planleggingen.
Ordninga med barnerepresentant er også en del av den norske tilrettelegginga for å oppfylle forpliktelsene i FN sin barnekonvensjon, som ble ratifisert i 1991.
Kommunestyret peker ut en barnerepresentant i starten av hver valgperiode. Vedkommende skal ha barnefaglig kompetanse.
Barnerepresentanten er politisk uavhengig og ikke plassert under rådmannen eller etatsledere sin instruksjonsmyndighet.
Barnerepresentanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag overfor kommunen sitt planutvalg. Barnerepresentanten har rett til å få gjort protokollmerknader, men har ikke mulighet til å klage over vedtak.
Barnerepresentanten skal gis innsiktsmulighet og uttalerett i de deler av planlegginga som blir behandla av det faste utvalget for plansaker, dvs. (i hovedtrekk):
- utbyggingsplaner
- reguleringsplaner
- kommuneplanen sin arealdel
- kommuneplanen (inkludert økonomiplan/årsbudsjett)
- kommunedelplaner (trafikktrygghet - idrett og friluftsliv)
For å sikre deltaking skal barnerepresentanten få tilgang på sakspapirene i god tid før møtene og helst tidlig i oppstartsfasen av en planprosess.
Barnerepresentanten skal se til at kommunen gjør jobben sin i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga (RPR) og yte til at barn og unge kjenner rettene sine på en slik måte at de selv kan komme med innspill i planprosesser etter plan- og bygningslova.