Motorferdselloven

Motorferdselloven (heretter omtalt som mfl.) er en såkalt Nei-lov. Motorferdsellovens § 3 bestemmer at Motorferdsel i utmark for den gjengse nordmann er ulovlig. Mfl. § 4 oppgir imidlertid enkelte som dette forbudet ikke gjelder for; for å nevne noen: Politi, ambulanse, redningstjenester, offentlig oppsyn, offentlig post og -teletjenester, forsvaret og enkelte utmarksnæringsaktører.

Det er svært mange gode grunner til at enkeltpersoner har behov for å kunne kjøre i utmark, vassdrag eller lavtflygning. Mfl. § 6 åpner for å søke om dispensasjon for motorferdsel med motorfartøy (båt, påhengsmotor, e.l.) og luftfartøy (fly, helikopter, drone e.l.). 

Dispensasjon for bruk av motorferdsel på barmark eller snødekket mark omsøkes i forskriften.

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Forskriften omtales gjerne i forvaltningen som "nasjonal forskrift" eller "nf" som forkortelse.

Forskriften regulerer motorferdsel i utmark på barmark og snødekt mark, samt angir hva kommunen har myndighet til å gi tillatelse for, men også hva kommunen kan sette begrensninger til. Det er flere rundskriv som presiserer lovhjemmelen: T-1/96 og T-6/09. Kommuner og øvrige motorferdselsmyndigheter bruker disse aktivt i sin forvaltning, og vil være til god hjelp for søkere for å klarlegge hva de har direkte hjemmel til å utføre uten søknad, samt hva som er søknadsberettiget.

Forskrift for motorferdsel i Reisavassdraget

Det er kun vært åpnet for at næringsaktører som kan søke dispensasjon fra forskriftens andre punkt.